tirsdag 5. oktober 2010

Ut på tur aldri sur

Sommeren her på Sunnmøre viste seg ikke på sitt beste i år, det var ikke mange dager der sola varma slik jeg liker det.  Hadde det ikke vært for 1 mnd opphold i Thailand i vinter, vet jeg ikke om jeg hadde synes at det er helt ok at høsten er her.....og vinteren ligger rundt hjørnet.

Men vi gjorde mange kjekke ting i sommer uansett, blandt annet fikk vi være med våre fantastiske venner på hyttetur til Olden, en helg med nydelig vær og avslappet stemning!!... Bortsett fra fjellturen vår, som var aldeles vakker men ikke avslappende!!
Vi var alle glade for å få bruke kroppen litt, og gå tur i det fine været!!
Jeg hadde lille prinsessa på ryggen i bæremeis for første gang, det var såå koselig; vi sang, og hadde det gøy på tur! Intil jeg begynte å bli sliten, og kjenne på at kreftene ikke helt strakk til. Det ble brattere stigning, og vi hadde gått leeeenge... Det var vått i bakken, som gjorde det glatt, og til tider litt skummelt etter min mening..
Jeg begynte å føle meg usikker på om jeg klarte å komme meg ned fra fjellet, med Oline på ryggen uten å snuble eller skli...

En av de rikeste velsignelsene i mitt liv er min mann, han er en av de mest positive menneskene jeg kjenner, og han imponerer meg stadig, selv når han er under press.
Flere ganger har jeg hørt historien om da han var i militæret og gutta ble skikkelig sinte på han fordi han var så positiv og lite påvirket under de mest pressede situasjoner på øvelse...
Plutselig her på fjellet, var jeg i deres sko.... min mann smilte og lo, han synes det bare var koselig og kjekt å kjenne at svetten rant, og at man må velge ut hvilke steiner man skal ha fotfeste på... Jeg synes det var rett og slett motbydelig at han smilte!! :)

Min mann strekker meg, og utfordrer meg ofte med måten han lever på, og jeg vil for alltid beundre hans måte å takle livet på! Han lærer meg å ta en risk, og kjenne på seiersfølelsen etterpå!!


Vi kom oss sliten og trygt ned fra fjellet, med GOD hjelp fra en støttende mannehånd, og jeg kjente at jeg var stolt! Jeg klarte det!!!! Mannen sier fortsatt at han synes det var helt forsvarlig å ta meg med dit, og at jeg klarte meg kjempe fint!

Å ha en positiv holdning til livet i en hver sitasjon synes jeg er svært utfordrende, men jeg jobber med saken, og gleder meg til å bestige fjell med smil om munnen, og kjenne at utfordringer i livet gjør meg godt!!

Jeg har hatt besøk av verdens beste søstre, mamma og pappa! Jeg er så ufattelig heldig!!!

2 kommentarer:

  1. tusen takk for fine ord:)

    For et nydelig innlegg. Ja, vi har vel alle noen rundt oss som er positive og som vi kan lære noe av. Du er heldig som er gift med en av dem:)

    Ønsker deg en strålende helg sammen med din skjønne familie:)

    Klem Pink lady

    SvarSlett